Det første imponert meg etter at jeg kom i Saint John var at jeg plutselig innså at jeg var en kinesisk. Jeg er annerledes enn menneskene rundt meg. De er kanadiere og jeg er kinesisk. I didn’t have this feeling when I was in China because all others were Chinese too.

Så begynte jeg å tenke hva forskjellene er. Gradvis, Jeg fant forskjellene er hvor som helst! For eksempel, Brian, min homestay forelder, spurte meg for en dessert etter en tradisjonell kinesisk måltid jeg kokte for ham. Skuffelsen i ansiktet hans etter at jeg fortalte ham at det var ingen dessert etter kinesisk måltid gjorde meg selv følte jeg gjorde noe virkelig forferdelig. Hei, det er en big deal for kanadiere, dessert! Det finnes hundrevis av eksempler å vise kulturen forskjellen, especially between the East and the West.

For de første årene, alt jeg så var forskjellene mellom meg og andre kanadiere. Det gjorde meg hjemlengsel, og det var en vanskelig tid. Men, med visdom av alder og tid, Jeg innså at alle forskjellene er fakta, og de vil være der uansett jeg liker det eller ikke. Også, Derimot, vi har flere likheter enn forskjeller, som er mer meningsfylt for meg å oppdage og å ta hensyn. Fundamentalt, vi alle blir gamle og må dø en dag; vi alle har sykdommer fra tid til annen; vi alle ofte har å si farvel til de menneskene vi elsker og vi alle noen ganger må gjøre hva vi hater å gjøre. Vi er mer enn den samme forskjellen. Jeg er veldig glad for at jeg oppdaget det, og fra den dagen med denne konklusjonen, Canada became my home.

Ikke mye kan fortelle med nåværende plass grensen, men det er mange å dele. Jeg elsker Canada og føler jeg godt levebrød her!

- Xin i Saint John, NB

-Bilde: © EdArias

Vokse opp som en innvandrer barn var vanskelig. Det første spørsmålet jeg ble ofte spurt var “hvor er du fra?” Det enkle svaret var Pakistan. Det var en del av meg. Foruten, Jeg trodde bor i Canada var vanskelig. Jeg ble mobbet for å være en “Paki”, mine beskyttende foreldre ikke tillate meg å gå til overnattinger og filmer og klærne mine luktet som de pakistanske krydder mamma brukes i vår tradisjonsmat. I was caught between two worlds and didn’t know how to reconcile them.

Jeg er ikke sikker på når det skjedde, men en gang i løpet av mine grunnskole år, å si at jeg var fra Pakistan var ikke lenger den enkle svar å gi. Mine minner og livet i Canada ble mer kjent. Foreldrene mine oppfordret meg til å feire og bidra til mitt nye hjem, og husker den jeg forlot. I remember attending my Citizenship Ceremony and excitedly telling my 5^th klasse lærer Mrs. Burnett that I was now a Canadian.

I volunteered at an MPP’s office and had my first trip to Ottawa where I called my mom from the Peace Tower at the Parliament of Canada in awe of where I was standing.

I løpet av mine undergraduate år ved University of Toronto, Jeg begynte å reise i sommer. Jobbe i utlandet i ulike lokalsamfunn, Jeg ble stilt det samme spørsmålet jeg hadde blitt spurt i Canada “Where are you from?»Svarte jeg, "Fra Canada"

Det neste spørsmålet var “Hvor er du egentlig fra?"I frustrasjon, noen ganger forferdelse, Jeg vil svare, “Jeg ble født i Pakistan, men jeg vokste opp i Canada”. I was very proud of my Pakistani birth and early years but I was also very sure that my home was now Canada.

I 2009, min familie besluttet å gå tilbake til Pakistan. Jeg var spent og nervøs. Før vi forlot Canada, Jeg husker jeg tenkte ingen vil spørre meg hvor jeg var fra – Jeg snakker flytende urdu, wear the traditional shalwar kameez and will not stand out in a crowd.

Da vi kom i Lahore, Jeg gikk ut med familien min og bestilte en chana rett fra en gateselger. Jeg har nettopp begynt å spise det når en kvinnes stemme bak meg rolig spurte “App KHvor er du fra1; som betyr “Where are you from?”

Jeg kunne ikke tro det. Ikke her!

Jeg ble født bare et par timers kjøretur fra Lahore i en by som heter Sargodha. Jeg fortalte henne at jeg var fra Pakistan. She wasn’t convinced and asked again.

Jeg sa, “Jeg ble født i Pakistan, men vokste opp i Canada.” Vi slo opp en samtale og snakket om våre liv i ulike deler av verden. Jeg kunne ikke unngå å tenke på den personen jeg ville være hvis familien min aldri hadde forlatt Pakistan. Da jeg kom tilbake i Canada, Jeg ble overveldet av det uforklarlige følelsen av “hjem” when I saw Toronto.

I dag, Jeg fortsatt får spørsmål om hvor jeg er fra. Å si at jeg er pakistansk-canadiske er den enkle og det rette svaret å gi. Jeg kan ha blitt født i en del av verden og smakstilsetning i de få minnene jeg har, men Canada er mitt hjem. Sammen, de to stedene har gjort meg til den jeg er, og for at, I am grateful.

-Sadia i Mississauga

Når du forlater Liberia for å bosette seg i Canada, det vil ikke ta deg lang tid å gjenkjenne mange forskjeller i kultur. Many Liberians back home would disagree with me because we believe that our culture is closely linked to North America since the country was established by free slaves from America. But it was quick for me to notice that our assertions are wrong.

Ved siden av min hjemland, Jeg har bodd i tre forskjellige land på tre forskjellige kontinenter i løpet av det siste tiåret. Canada er nå den fjerde. Gitt min erfaring, det var lett for meg å identifisere kulturelle forskjeller. Hva var ikke lett, selv, var for meg å tilpasse seg endringen i kulturen. This confirms a saying in my country that “old tree can’t be bind easily”.

De to årene jeg har bodd i Canada, Jeg har slitt med å kalle eldre mennesker med fornavn. Hvis du tenker på samfunnet hvori eldre er den største årskullet, enn du vil forstå hva jeg har å gå gjennom daglig. Men dette er ikke et problem for min 8 år gamle datter som flyttet til Canada da hun var bare 20 måneder. Hun kan enkelt ringe en eldre person om alder av hennes bestemor med fornavn. Jeg holder på å minne henne om at hvor vi kommer fra dette ikke er tillatt. Vi mener at navnet ringer er første skritt i å vise "respekt". Så håndtak er festet til navn avhengig av alder gap og status. Derfor alle foreldrene i nabolaget er enten onkel eller tante. For å unngå å ringe fornavn, I approach people without calling their name which at time looks awkward.

Også, Jeg merket raskt at kjæledyr, det være seg katt eller hund er en integrert del av mange husholdninger. Jeg beundrer hvordan dyr blir behandlet med verdighet og respekt. Jeg lurer ofte på bekostning av å heve et kjæledyr, og synes synd på de tusenvis av mennesker i mitt land som lever på mindre enn en dollar om dagen. Hvor jeg kommer fra, hundene og katten behandles forskjellig. Når som helst, datteren min forteller meg at hun ønsker å være en veterinær, Jeg lurer på om hun ville ha sagt hadde hun vokst opp i Liberia. Fordi Vet er ikke en karriere et barn i Liberia vil drømme om siden dyr er aldri tatt til veterinærer. Foruten, I can’t remember seeing a section in the groceries store for pet food.

Det jeg beundrer mest om folk i Atlantic Canada er deres gjestfrihet og hvordan approachable de er. Det forundrer meg hvordan folk sette i gang samtalen ved å snakke om været. De går ofte ut som dette, "Vi har en god dag i dag". Denne type gest, for meg, breaks all communication bearers and creates a platform for communication.

 - William i Saint John, NB

Selv om jeg allerede snakket engelsk flytende da jeg kom til Canada var det dager med sliter med engelsk venter på meg, along with French.

Etter 6 måneder som bor i Moncton, min kone og jeg flyttet til Ontario, på grunn av jobb reson. Vi bodde der i 2 år og 2 måneder. Det var forskjellig fra New Brunswick. I went to English LINC course there.

Det var vinter da vi flyttet til Ontario. Snakker om vinteren , hvor jeg opprinnelig kom fra vi har bare noen få dager snø. Det var enormt sjokkerende for meg å se hvor mye snø og tykk is. Det var skremmende. Alt jeg tenkte på var "Hvorfor er jeg her?"

Jeg bare levde i Saint John for 19 days now but I think I like the good mix of culture here.

I certainly have been home sick quite bad and have experienced some hard days coming from cultural differences as well but I can comfortably say that I am glad that I came here because I experienced something that I could not have experienced back home.

- Photo Credit: Fred Chartrand, The Canadian Press

Mitt navn er Sophie og jeg er fra Frankrike. Jeg kom i Canada i oktober i fjor, 2012 in Saint John. I remember when I arrived, alle brukes til å stille disse spørsmålene:

“Oh, du er ikke kanadiske? (på grunn av min åpenbart fransk aksent), Du er fransk, fra Moncton, Quebec city? Fra Frankrike? Virkelig?! Hvorfor Saint John?”

Det virker umulig at en fransk jente plukke Saint John som hennes første destinasjon i Canada. Vel jeg pleide å svare: “Jeg bare legge til min herre i Frankrike, og det var en perfekt tid for meg å ha min første erfaring i et fremmed land, utenfor min komfortsone, på et annet språk, men i landet der jeg kan fortsatt føle seg som hjemme.” Det var virkelig morsomt hvordan folk ble overrasket over at jeg var en “ekte fransk”!

Faktisk Canada var for meg, før jeg kom, et fremmed land, men veldig lik Frankrike . Og godt er det helt annerledes!!

Først tror det franske språket er det samme, but not at all…Du tror du vil finne den samme type mat, but nomen ikke i det hele tattil slutt tror vi har samme “kultur” men igjen det er egentlig helt annerledes!

Dette landet er virkelig stor, størrelsen på bilen, veien, trærne, huset, selv maten og emballasje!

As a french person I will take the example of food.

Hvis du går til en restaurant, den delen er virkelig stor. Men det er ok hvis du ikke trenger å fullføre din parabol kan du ta en doggy bag! Du vil aldri sett dette i Frankrike. Dårlig kanadiske folk som kommer til Frankrike, landet av god mat, og vil forlate bordet fremdeles sulter!

Igjen, i et supermarked, andelen av midtgangen er ikke det samme. Midtgangen av grønnsaker er virkelig mindre, men chips, pizza, coca cola, frossen mat, sukker, junk food er dobbelt større enn Frankrike. Jeg husker jeg var på utkikk etter sjokolade tab for å lage min egen kake. Jeg spurte en person fra butikken, og han viste meg den “klar forberedelse kake”, Jeg sa nei jeg vil virkelig bake kaken min, han fortalte meg virkelig? Men med at alt er klart? Han var ikke i stand til å finne meg hva jeg var ute etter. Kulturen i mat er veldig forskjellig!

Men etter en bedre forståelse av levende stil, været, nyter også den gode delen av mat som hummer, Canada er et stort land der du kan starte et nytt liv. Noe som du ønsker å være, du kan prøve i Canada, and that’s why I fall in love with this country.

Velkommen til Canada!

- Sophie i Saint John, NB

1) Folk i Saint John er veldig vennlige, especially to newcomers.

2) There are not heavy traffic here and you have less chance to meet heavy traffic.

3) The climate here is better than any other cities in NB.

4) You can eat more fresh sea foods because it is seaside city.

Allikevel, Folk er vennlige er den viktigste grunnen for oss å leve her. Etter to dager’ husjakt, vi kjøpte huset vårt. Mange venner ropte at vi hadde gjort en gal beslutning, men vi aldri angre på vår beslutning. Vi lever et godt liv her og min datter liker skolegang veldig mye. Surely we try different sea foods very often.

Dette er min novelle. Selv om det ikke er interessant, it is really true.

 - Jian i Saint John, NB

The Multicultural and Newcomers Resource Center here has played a huge role in my life here. You get to meet people from all walks of life, and appreciate the different cultures around you. I have since graduated and I am now working for a company I love thanks to the multicultural center. I am glad I came here and decided to make this a second home for me.

 - Victoria in Saint John, NB

I was really excited as I was going to experience snow for the first time in my life. Very first day of the school, it was storming. I probably fall couple of time on the way to school in that day. The cold was unbearable for me. Still I found it was fun to cope up with the weather. The most beautiful thing I enjoyed after coming here was the environment of the school. Everybody is so welcoming and helpful. I was involved with different cultural club in the school. That gave me the opportunity to meet lots of friends from different part of the world. I am so blessed to have my two best friends whom I met at the University of New Brunswick Saint John. One is from Canada another one is from UAE.

After I completed my graduation, I was involved with the Saint John Multicultural and Newcomers Resource Center. Here again I meet lot of people from different region through different activities. So after I have moved to Saint John, I had the opportunity to learn about different culture, food and I am enjoying it every bit of it.

 - Nazma in Saint John, NB

Om en måned etter at turen, Jeg ble ansatt ved Universitetet i New Brunswick (Saint John campus) i Internasjonalt kontor. De må ha virkelig likte det jeg hadde å si om den cubanske kulturen fordi på den tiden, det var det for noe flerkulturell opplevelse. Jeg husker min første dag tenker at dette skulle være så gal, arbeider direkte med internasjonale studenter, fordi jeg ikke har noen flerkulturell bakgrunn og, again, hadde egentlig aldri forlatt Saint John. Ved slutten av den første dagen, selv, I knew that I had found my passion.

I løpet av de neste 7 år, Jeg hadde anledning til å møte studenter fra hele verden. Jeg tok privattimer i koreansk og Mandarin. Jeg deltok hver flerkulturelt arrangement på campus. Jeg studerte og fullførte min Undervise engelsk som andrespråk sertifikat og undervist internasjonale studenter. (Jeg fortsatt holde kontakt med mange, inkludert min første student, Yuki fra Japan.) Jeg har også hatt muligheten til å reise som en del av jobben min på UNBSJ og jeg besøkte 11 land i to år. Jeg har lært så mye i løpet av denne tiden (inkludert det faktum at verden er så liten ..... etter å ha møtt en mann fra Sussex, NB, undervisning i Chile!). Selv om jeg ikke jobber på UNBSJ lenger, Jeg er fortsatt ganske nær en rekke internasjonale studenter - hvorav mange har uteksaminert nå. Noen har flyttet ut av provinsen, men mange er fortsatt i New Brunswick, including Vicky from Kenya who graduated and now works full-time at the Royal Bank.

Gjennom hennes arbeid, Vicky har møtt igjen mennesker som kjenner meg (som ikke er for hardt b / c, again, Jeg har vært i Saint John hele mitt liv) og hun forteller alltid folk hva jeg gjorde for henne. Lite vet hun hva hun har gjort for meg! Jeg fortsetter å lære så mye fra Vicky og andre; min lidenskap for multikulturalisme aldri fritak. Og, det er, No Doubt, på grunn av min kjærlighet til internasjonale studenter som Vicky som jeg tok en stilling - var jeg en av de første to personer ansatt - for å starte Saint John Flerkulturell og nykommere Resource Centre, where I still work toNBy.

- Mary i Saint John, NB

One day the father of two little boys approached me and asked if I might give his sons more English-sounding names.   My own opinion was that they might want to keep their names in order to hold onto something familiar in this new place.  But their father was adamant.

Tenker på det nå, Jeg innser at far og jeg var både behandlende navn som et kulturelt symbol - deres far ønsket navn som ville hjelpe hans gutter passer inn i denne nye kulturen, and I was thinking about their names connecting them to the culture they had left behind.

Jeg tok saken på alvor. , I hit on two names that were as close sounding as I could come to the names they had arrived with.

Gjennom årene har jeg observert og undret på vilje og besluttsomhet av disse vietnamesiske familier til å sette ned nye røtter, work hard and thrive in their new home.   I wonder how Ian and Neil have fared with the names they were given as they launched into their Canadian lives.  I hope they’ve served them well.

- Mary i Alberta

- Photo Credit: Flyktninger venter transport i fiskebåt; PH2 Phil Eggman [Public domain], via Wikimedia Commons