Vokse opp som en innvandrer barn var vanskelig. Det første spørsmålet jeg ble ofte spurt var “hvor er du fra?” Det enkle svaret var Pakistan. Det var en del av meg. Foruten, Jeg trodde bor i Canada var vanskelig. Jeg ble mobbet for å være en “Paki”, mine beskyttende foreldre ikke tillate meg å gå til overnattinger og filmer og klærne mine luktet som de pakistanske krydder mamma brukes i vår tradisjonsmat. I was caught between two worlds and didn’t know how to reconcile them.

Jeg er ikke sikker på når det skjedde, men en gang i løpet av mine grunnskole år, å si at jeg var fra Pakistan var ikke lenger den enkle svar å gi. Mine minner og livet i Canada ble mer kjent. Foreldrene mine oppfordret meg til å feire og bidra til mitt nye hjem, og husker den jeg forlot. I remember attending my Citizenship Ceremony and excitedly telling my 5^th klasse lærer Mrs. Burnett that I was now a Canadian.

I volunteered at an MPP’s office and had my first trip to Ottawa where I called my mom from the Peace Tower at the Parliament of Canada in awe of where I was standing.

I løpet av mine undergraduate år ved University of Toronto, Jeg begynte å reise i sommer. Jobbe i utlandet i ulike lokalsamfunn, Jeg ble stilt det samme spørsmålet jeg hadde blitt spurt i Canada “Where are you from?»Svarte jeg, "Fra Canada"

Det neste spørsmålet var “Hvor er du egentlig fra?"I frustrasjon, noen ganger forferdelse, Jeg vil svare, “Jeg ble født i Pakistan, men jeg vokste opp i Canada”. I was very proud of my Pakistani birth and early years but I was also very sure that my home was now Canada.

I 2009, min familie besluttet å gå tilbake til Pakistan. Jeg var spent og nervøs. Før vi forlot Canada, Jeg husker jeg tenkte ingen vil spørre meg hvor jeg var fra – Jeg snakker flytende urdu, wear the traditional shalwar kameez and will not stand out in a crowd.

Da vi kom i Lahore, Jeg gikk ut med familien min og bestilte en chana rett fra en gateselger. Jeg har nettopp begynt å spise det når en kvinnes stemme bak meg rolig spurte “App KHvor er du fra1; som betyr “Where are you from?”

Jeg kunne ikke tro det. Ikke her!

Jeg ble født bare et par timers kjøretur fra Lahore i en by som heter Sargodha. Jeg fortalte henne at jeg var fra Pakistan. She wasn’t convinced and asked again.

Jeg sa, “Jeg ble født i Pakistan, men vokste opp i Canada.” Vi slo opp en samtale og snakket om våre liv i ulike deler av verden. Jeg kunne ikke unngå å tenke på den personen jeg ville være hvis familien min aldri hadde forlatt Pakistan. Da jeg kom tilbake i Canada, Jeg ble overveldet av det uforklarlige følelsen av “hjem” when I saw Toronto.

I dag, Jeg fortsatt får spørsmål om hvor jeg er fra. Å si at jeg er pakistansk-canadiske er den enkle og det rette svaret å gi. Jeg kan ha blitt født i en del av verden og smakstilsetning i de få minnene jeg har, men Canada er mitt hjem. Sammen, de to stedene har gjort meg til den jeg er, og for at, I am grateful.

-Sadia i Mississauga

Det var slik en herlig ta på vår flerkulturelle byen (og i forlengelsen, Jeg tror landet vårt) at jeg aldri har glemt dette. Jeg håper dette er hvordan andre besøkende føler når de tilbringer tid i Canada, som det taler til noe spesielt om landet vårt - et sted hvor vi feirer våre forskjellige heritages, men også mange ting vi har til felles og holder kjært, understanding just how high the stakes are.

Og i minst én person fra borte, observere oss for en uke, det virket som om vi var alle på ferie; for oss, we were home.

- Carmen i Toronto